Solen forsvinner under tretoppene og troen stiger. Nesten vindstille, men svakt drag fra nord. Plutselig en rådyrrumpe på lengst mulig hold, ca 300 meter. Kun kort tid synlig, men så ut som get. Bare å kose seg med myggen igjen.
Halv tolv og der nytt rådyr. Lite og med noe annet enn ører på hode. En liten bukk!!! Går mot meg men blir straks borte igjen. Takker på høyde med ørene. Håper den følger åkerkanten mot meg. Setter på kamera og venter. Etter minst fem lange minutter stikker den hode frem igjen. Joda, en liten bukk med fire takker. Den er skytbar......
Blir så en leting etter god skuddposisjon og det tar tid. Bukken går ut på åkeren snur og på vei tilbake. Ansiktsmasken glir litt og dekker. Intet godt anlegg heller men. Bukken bak litt småbusk i kanten, føler jeg har kontroll og PANG!!! Ser nedslag av kula bak og rådyret dukker! F.... ser bukken sprette litt før den kommer i full speed mot meg og svinger inn i skogen. Skuddet gikk over.
Flaut, dårlig og håpløst. På ca 100 meter burde dette være enkelt. Kommer meg bort til skuddstedet og finner så klart ingenting. Ingen merker på busken heller. Tenker igjennom og bare å innse at det er dårlig. Kompenserte nok for mye ifht busken som dekket litt.
Alt kom med på film også. Der ser man at det er et hav av tid og mulighet til å skyte før. Men da søkte jeg bedre stilling og kranglet med ansiktsmaska som ble tatt av før skuddet. Helt klart at rådyret er uskadd og skuddet gikk over.
En kveld som burde endt med suksess sluttet med sur smak i munn.
Film - spol frem litt (2:30) når bukken titter frem igjen.
1 kommentar:
typisk eksempel på at man må ta sjansen med en gang man får den, og ikkje vente på at det skal bli bedre... har jau sjøl litt erfaring m detta.... men tøff film(ska du plystre må du øve før neste opptak...)
Legg inn en kommentar